Namsen er kjent som lakseelvenes dronning, og har en lang historie med de britiske lakselordene og turisme. Men Namsen har også vært en viktig ferdselsåre og handelsrute over mange hundre år.
Lenge før dagens veier og bruer gjorde det enkelt å reise gjennom Namdalen var Namsen en viktig ferdselsåre. Langs elva vokste det fram bosettinger, høvdingseter og markedsplasser.
Kulturminner som gravhaugene på Bertnem og ringtunet på Værem forteller oss at det har vært bebyggelse og handel langs Namsen helt siden jernalderen.
Plasseringen av gravhaugene, hustuftene og fornminnene i Grong og Overhalla viser oss elvas viktighet gjennom tidene. Ferdsel langs Namsen har vært en del av hverdagen til folket langs elva i mange århundre. Elvebåtene i Namsen har fraktet folk og gods, og koblet bygder og bosettinger sammen. Båttransport på elva har på mange måter verdt livsviktig.
I «Det eldste Overhalla – Gravhauger, røyser, og gamle vegleier» på Nasjonalbiblioteket kan du lese om en del av kulturminnene langs Namsen. Fotefar mot Nord fremhever gravhaugene på Bertnem og Væremfeltet.
Lafaren er en type elvebåt spesielt bygd for varetransport i Namsen. Båten var bred og flatbunnet, og var en såkalt stakebåt. Dette var en båt der båtfører sto oppreist å staket seg opp og ned elva, også motstrøms. I århundrene frem til 1890-tallet var Lafaren en særdeles viktig del av varehandelen langs Namsen.
Å bygge en slik båt krevde kunnskap om både treverk, båtens form og forholdene på elva. Båtbyggerkunsten er et håndverk som bygger på erfaring og praktisk kunnskap. Båtbyggerne måtte vite hvordan elvebåtene oppførte seg i vannet, og hvordan de skulle brukes. Elvebåtene som i dag brukes i Namsen er smalere enn de eldre båtene, og tilpasset laksefiske.
Alfred Urstad (1907-1999) var en av de siste tradisjonelle båtbyggerne i Namdalen. Han bygde elvebåter i over 50 år. Det anslås at han bygde mellom 200-300 båter gjennom sin karriere. Først båter beregnet på roing, senere også båter tilpasset påhengsmotor.
Alfred, som de fleste andre tradisjonelle båtbyggere, brukte få og enkle redskaper. Loddfjøl. Klinkhammer. Båtklemmer. Enkle, men spesialiserte verktøy som i de rette hendene skapte solide elvebåter av høy kvalitet.
I dag er Alfred Urstads båtbyggerverksted godt bevart på Grong Bygdamuseum. Her kan dere se verktøyet og utstyret som ble brukt til å bygge de tradisjonelle elvebåtene, og få et innblikk i tradisjonell båtbygging som prosess. Verkstedet forteller historien om en håndverkstradisjon som hadde stor betydning for livet langs Namsen.
Tradisjonell båtbygging er også en viktig del av Nordisk kulturarv. I 2021 ble den nordiske klinkbåttradisjonen og metodene rundt klinkbygde båter med på UNESCOs liste for menneskehetens immaterielle kulturarv.
Denne historien er fortalt i samarbeid med Distriktsseksjonen i Museet Midt. For å lese mer om båtbyggertradisjonen ved Namsen se museets egen artikkel om båtbyggeren Alfred på digitaltmuseum.org.
Denne artikkelen er en del av arbeidet i Interregprosjektet Verdier langs vegen.
