Melaferga

En landslov fra 1274 regulerte fergetrafikken i norske elver, og loven sa at der det var naturlig adkomst til ei elv hadde nærmeste gård rett og plikt til å drive fergetrafikk, og det mot betaling. For overfarten Homstad-Mælen ble dette ivaretatt fra Homstad-gården.

I sin tid var det i alt 13 fergeoverfarter mellom utløpet av elva og Lassemoen, og det var ved Strømhyllodden-Hylla/Høknes,  Furreneset-Hunn,  Homstad-Mælen,  Krukårn,  Ristad, Fløtmannsneset,  Hildrem,  Valskrå-Vie,  Seem-Værem,  Mediå,  Elstad,  Nes Harran og Bjørhusdal.

De første kabel-fergene var tre-ferger som ble dratt over elva med et bord som var tredd innpå wiren, og med løse lemmer for ombord- og ilandkjøring  på begge sider. Lemmene ble dratt i posisjon med en spesiell jernkrok eller en fløt-hake.                                                          

På overfarten Homstad-Mælen ble det kommunal fergedrift i 1920, og ferga fikk motor  i 1947 da motorkyndige Jens Tannvik fra Flatanger var fergemann. Fergemannsboligen på sørsida ble bygd samme år.

Pga økt trafikk med større biler og traktorer ble denne stålferga bygd i 1967. Stålferga ble utstyrt med fastmonterte lemmer for om bord- og ilandkjøring. Den kommunale fergedrifta ble lagt ned i 1990. Etter det var det 2 perioder med privat fergedrift, men siste tur over elva var i 1997, og da var alle de øvrige fergeoverfartene i Namsen for lengst historie.

Det har vært et 30-talls fergemenn på Melaferga. Første kommunalt ansatte  fergemann var Julius Sandmo som bodde i Julius-stu på Mælen, og eneste kjente kvinnelige fergefører var Ally Palmer.  Av kjente fergemenn i «vår» tid må nevnes Johan Williksen og Magne Homstad som begge førte ferga i mange år.

Prisen for en overfart var i «alle år» 10 øre for person, 5 øre for sykkel og 50 øre for bil. Det var inga fast rutetid, det var bare å dra i sveiva så kom fergemannen.Trafikken gikk jevnt hele sommeren, bl.a var det i mange år fast overfart av folk som arbeidet i Skage lense. Ei spesiell tid var dagene etter raset på Furre i 1959 da det var bil- og traktorkø helt opp på Mælen. Ferga gikk kontinuerlig  hele dagen og fergemann Johan Williksen inntok alle måltidene om bord i ferga.

Denne kulturhistoria er bakgrunnen for ønsket om ei «museumsferge» her ved fergeleiet på Mælen, og Melafergas venner ble dannet til Melamartnan 2014 der interessen for prosjektet ble loddet. For å gjøre ei lang historie kort ligger nå ferga nyrestaurert på gressplen trygt forankra med 36 tonn mørtel  i  tankene, og vi  tror at plassen og prosjektet vil bidra til økt kunnskap om og interesse  for ei gammel og viktig samferdselshistorie.